Arbeidsoppgaver!

Anvendelse av genteknologi.

jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer:Genmodifisering kan bestå i at organismer får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av hele gener fjernes.

Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det: tomater og epler er eksempler på mat som kan være genmodifisert. Grunnen til at tomater og epler kan være genmodifisert er fordi at de vokser fortere, de tåler mer og de blir ikke så fort råtne.

jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter: Fordeler er at maten blir fortere moden, den holder lengre og den kan stor avles. Ulemper er at vis du spiser maten uten å ha vasket den kan du bli forgiftet, og maten smaker ikke like gått.

Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres:

Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker: hvorfor: Grunnen til at DNA kan brukes til å oppklare kriminalsaker er fordi vis du f. eks har et hårstrå fra en morder, å du har en mistenkt i saken så kan du ta en DNA test å se om de hårstråa kom fra samme person.
Hvordan:


Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har: En gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom. Eller om de er bærer av et sykdomsframkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller som barna dine kan arve. Svakhetene er at en gentest ikke kan si 100 % sikkert om du kommer til å få den sykdommen.


Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer: Fordeler: fordeler med å ta en gentest er jo at du får vite om det er mulighet for at du har den sykdommen eller ikke, selv om det ikke er 100 % sikkert.
Ulemper: Ulemper ved å ta en gentest er jo å få vite at du kan få en sykdom som er arvelig, altså vis du skal ha barn så kan de få den sykdommen.

Logg fra karlsvika.

Karlsvika naturskole tar imot klasser nesten hele året på et dagbesøk. Tilbudet går til alle første, tredje, femte og sjuende klasser på barneskolen. De tar også inn et klassetrinn fra ungdomsskolen. Grunnen til at vi besøkte karlsvika naturskole var fordi vi skulle få være med å ta noen veldig viktige prøver. Vi målte vinnehastigheten, vi målte hvor mye det hadde regnet den natten før vi komme, vi målte temperaturen i vannet og på land også dro vi opp garn og ruser. Når vi hadde gjort det fikk vi i oppgave å telle hvor mange fikser vi fikk å hvor mange krabber vi fikk. Resultatet ble som følgene: 4 sandkrabber i garne, 2 torsk i garnet og 1 dverggylte.
Vi hadde også fått i oppgave om å se om vi så noen pattedyr. Og det så vi så en mink.

Jeg hadde forventa at vi skulle få litt mer i garna og noe litt mer spennene, jeg tror litt av grunnen til det er fordi at vær gang vi har vert der nede så har vi fått masse kult=)

Det jeg lærte på karlsvika naturskole var hvordan man kan skiller fiske typer, hvordan man måler vindstyrken. Jeg mener at alle som har mulighet til å besøke karlsvika naturskle burde gjøre det fordi det er en kjempe kul opplevelse som du kommer til å huske en god stund.

drikke vannet i Oslo.

Det har vært mye oppstyr rundt drikkevannet i Oslo, nå til dags. Det er funnet parasitter i drikkevannet, og folket ble derfor oppfordret til å koke drikkevannet. Når den meldingen ble sendt ut til folk som bodde i Oslo dro veldig mange til butikkene får å kjøpe vann på flaske fordi de var redd får å bli syke, men det tokk ikke mange dager før vannet ble normalt igjen. Nå har folket fått lov til å drikke vannet igjen uten og koke det. Etaten har ikke funnet årsaken til bakteriene men, parasittene som er funnet, er av typen giardia og cryptosporidium. Det er et lite antall det er snakk om, og det er usikkert om dette kan gi sykdom hos mennesker. Vann og avløpsetaten tar derfor prøver av det forurensende vannet.

Naturfag. celler og gener.

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:














Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av:
arvematerialet inne i en cellekjerne består av lange trådaktige strukturer. disse trådene er DNA. Hos mennesket er det vandligsvis 46 DNA-moleykyler i en celle.
DNA er bygd opp av 4 forskjellig basepar. A og T og C og G.
Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:
Et gen er en liten del av DNA som innholder oppskriften på et bestemt protein. Proteinen er med på å bestemme egenskapene våre. Genene utgjør bare 3% av DNAet. hvilke funksjoner resten av DNAet har, er i stor grad ukjent. men deler har sannsynligvis med regulering av gener å gjøre.
Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår:
ulike proteiner har ulike oppgaver.noen proteiner har byggestoffer, mens andre er enzymer som styrer de kjemsike reakjonene i cellene.
Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein:
1.det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. denne prosesen startes av Enzymer.denne kopien kalles RNA.
2.RNA går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet. hvor den fester seg til et ribosom.
3. Ribosmene lager et protein ved å koble sammen aminosyre etter oppskriften på DNA.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

mitose er en celledeling. Før celledelingen lages det en nøyaktig kopi av arvematrialet(DNA). når cellen deler seg og blir til 2 celler, vil de to DNA kopiene havne i hver sin celle. på denne måten får alle cellene i kroppen det sammen arvematrialet.